Ønsker en mer fleksibel jobbhverdag

Etter mer enn et år på hjemmekontor tar vi med oss både gode og dårlige erfaringer. Hvilke endringer vil denne kunnskapen føre til når det gjelder måten vi jobber på fremover?

– Hjemmekontor har fungert bra for de fleste, de har holdt både produktiviteten og motivasjonen oppe, viser en undersøkelse hos oss. Mange uttrykker at de ønsker seg en arbeidshverdag med mer fleksibilitet – gjerne halvparten av tiden på kontoret og halvparten andre steder, sier senior HR-rådgiver i Telenor Siri Skavraker, som leder prosjektet Smidigdag.

Dette prosjektet handler om en mer fleksibel arbeidshverdag, og ble igangsatt ganske umiddelbart etter nedstengningen 12. mars 2020. Telenor-sjef Sigve Brekke mener at bedriftens 20.000 ansatte vil tilbringe nær halve arbeidstiden utenfor kontoret i 2021/2022.

Gjennom SmidigDag har Telenor definert tre prioriteringer:

– Vi trenger noen overordnede rammer rundt en fleksibel hverdag. Dette er en kontinuerlig prosess, og de ulike avdelingene og teamene må selv finne ut hva som fungerer best for dem. I tillegg trengs det noen forutsetninger rundt den fysiske arbeidsplassen og rundt bruken av digitale verktøy, forteller hun.

Mer fleksibel jobbhverdag
 

Mens de ansatte har sittet på hjemmekontor har det skjedd flere endringer på Telenors hovedkontor på Fornebu.

– Noen møter fungerer best når man treffes fysisk, for eksempel når det gjelder kreativt arbeid, mikrosamtaler, kompetansedeling og å vedlikeholde nettverk, både faglig og sosialt. Derfor har vi tilrettelagt for nye samhandlingsarealer med langbord, skjerm på veggen og tilgang til strøm, sier Skavraker.

Slike uformelle samhandlingsløsninger blir viktigere i fremtiden.

– Vi har også flyttet en del kaffemaskiner fra arbeidssoner og ut i mer åpne arealer slik at det blir lettere å slå av en prat uten å forstyrre andre. Arbeidshverdagen inneholder mange flere dimensjoner enn hvor man jobber fra rent fysisk, det handler også om ting som digitale verktøy, arbeidsmiljø, helse, trivsel, ledelse og nettverk, poengterer hun.

Frivillighet er avgjørende

Direktør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pål Molander, understreker at koronakrisen er en unntakstilstand, og sannsynligvis ikke vil føre til så store og varige endringer i arbeidslivet som mange tror.

– Vi har gjort oss en del gode erfaringer, ikke minst når det gjelder digitale løsninger, som vi tar med oss videre. Mye av det som har preget arbeidet vårt i 2020 vil vi imidlertid ikke fortsette med fullt ut, sier han.

Halvparten av norske arbeidstakere hadde allerede muligheten til å jobbe fra hjemmekontor før det ble pålagt i mange bedrifter under pandemien.

– Likevel var det få som benyttet seg av det i utstrakt grad. Mange arbeidstakere ønsker å delta i kulturen på arbeidsplassen, og være fysisk til stede sammen med kollegene, fortsetter han.

Muligheten for å tilbringe en eller to dager i uka på hjemmekontor og resten på jobb tror jeg er en løsning mange selskaper vil ende med. Forutsatt at det er fungerer for det arbeidet som skal utføres, og at det er basert på frivillighet.

En helt avgjørende faktor når det gjelder hjemmekontor, er om det er frivillig eller pålagt.

– Tvunget hjemmekontor gir ingen form for fleksibilitet. Vårt råd til norsk arbeidsliv er at de tar hensyn til alle usikkerhetsmomentene når de nå rigger for en ny arbeidshverdag. De som treffer best, vil kunne få en gevinst når det gjelder både arbeidsmiljø og produktivitet, og om man bommer, risikerer man tap. Det står med andre ord mye på spill, fastslår Molander.

Samarbeid på kontoret
 

I spørreundersøkelser som er gjennomført underveis i pandemien er det svært få som svarer at de ønsker å kun jobbe hjemmefra framover. Likevel er det mange, særlig i akademiske yrker, som ser for seg en hybrid kontorløsning i fremtiden.

– Muligheten for å tilbringe en eller to dager i uka på hjemmekontor og resten på jobb tror jeg er en løsning mange selskaper vil ende med. Forutsatt at det er fungerer for det arbeidet som skal utføres, og at det er basert på frivillighet, sier Molander.

Interiørarkitekt og partner i IARK Elisabeth Trømborg skriver i et innlegg hos Næringseiendom at koronasituasjonen og hjemmekontoret har vist oss at det er det sosiale med kolleger vi savner mest.

«Vi trenger å møte hverandre for å utveksle tanker og ideer og for å drive prosesser. Teams og digitale møter er vel og bra i etablerte og standardiserte prosesser, men i innovasjonsarbeid og tidligfase trenger vi å møte hverandre fysisk. Det er når vi deler rom de gode ideene skapes», kommer det frem i innlegget.

Hybrid kontorløsning
 

– Så lenge vi jobber smart og har gode verktøy for samarbeid, blir vi ikke mindre produktive av å jobbe på hjemmekontor, sier sjefforsker Nils Brede Moe ved SINTEF.

Han leder en forskergruppe som gjennom pandemiårene 2020 og 2021 har studert dynamikken i team og mellom ledelse og ansatte i fem store nordiske selskap. Moe mener at det slett ikke er umulig å opprettholde produktiviteten selv om vi jobber hjemmefra.

– Faktisk finner vi i våre undersøkelser at 80 prosent har samme eller bedre produktivitet, forteller han.

Samtidig kan det være litt mer krevende å få slike team til å fungere godt.

– Det være litt for enkelt å kutte ut møter som faktisk er nødvendige når man jobber hjemmefra. Årsaken er at mye kommunikasjon foregår skriftlig, og dermed kan det lett oppstå misforståelser, sier han.

SINTEF har i flere år forsket på teamarbeid og relasjoner i arbeidslivet.

– Med pandemien har vi fått et helt unikt vindu inn til hvordan bedrifter tilpasser seg plutselige endringer i hverdagen, sier han.

Mye tyder på at erfaringene fra pandemien vil akselerere omfanget av kombinasjonen av fast kontorplass og hjemmekontor fremover.

– Hybridkontoret har kommet for å bli, fastslår Moe.